På eventyr med en robot

Det var en gang jeg skulle på fjelltur alene. Etter en stund så jeg et kraftig og skinnende lys i skogen. Jeg gikk for å se hva det var. Jeg ble blendet av lyset og så noen rare skapninger. Etter det svimet jeg av.

Neste dag var jeg i et lite rom med kameraer. Jeg ble redd og spurte hvor jeg var. Da sa endelig en stemme at jeg var et eksperiment. Mer sa ikke stemmen. Jeg prøvde å komme meg ut, men det nyttet ikke så mye. Da så jeg at døren hele tiden var ulåst. Jeg gikk ut døra og var overlykkelig over at jeg hadde kommet ut i friheten, men det gikk ikke så lenge før jeg la merke til at jeg var i et annet rom.

Dette rommet var litt større og hadde gule vegger. Jeg lurte på hva de vil jeg skal gjøre nå. Jeg begynte å spørre om hvor jeg var. Ingen svarte meg. Jeg begynte å sparke i døra og plutselig åpnet den seg. Jeg gikk ut av rommet og innså at jeg kom til et nytt rom. Jeg lurte på hvordan jeg skulle komme meg ut herfra. Jeg bestemte meg for å bare vente. Etter hvert begynte jeg å tenke masse rare tanker på hvem de var med det kraftige lyset. Og på hvordan jeg skal komme meg ut fra dette stedet. Det begynte å bli mørkt og plutselig slapp de meg ut. Der var det enda et rom. Rommet var stort og hadde ei slags seng og ei kran med vann. Jeg begynte å tro at jeg skulle være her en stund.

Et par timer senere var det en liten robot som kom med en liten kapsel i klørne sine. Det var et brev på et språk som jeg ikke forsto i det hele tatt. Brevet måtte være minst femti sider langt. Jeg begynte å mumle for meg selv, hvordan jeg skal komme meg ut herfra. Roboten svarte meg på norsk at han skal være en slags hjelper for meg når jeg trenger han. Jeg ble mest forbauset over at roboten kunne snakke norsk. Jeg spurte hvor jeg var, og når. Roboten sa at jeg var på et øde forskningslaboratorium og at de forsket på sånne som deg. Jeg sa, hva slags århundre er jeg i. Da sa roboten år 3648 for å være mer presis. Jeg sa, når skal de sende meg tilbake. Roboten svarte at han vet ikke, kanskje aldri sa han. Men hvorfor er jeg her, spurte jeg. Roboten sa at dette var et forskningslaboratorium. Men det forklarer ikke hvorfor jeg er her. Roboten var usikker og sa, jeg vet ikke. Har jeg noen slektinger her, spurte jeg. Roboten sa at han vet ikke. Etter 7. verdenskrig har mange mennesker dødd. 7. verdenskrig?!?! Hva er det du snakker om? Det er ikke så viktig... Svarte roboten. Uansett, jeg vil bare komme meg vekk herfra. Nei! Du kan ikke! Sa roboten. Hvorfor ikke, spurte jeg. Fordi de kommer og tar deg! Hvem de? OK, jeg bare fant på det, men du kan ikke dra hjem. Hvorfor ikke? Jeg vet ikke, jeg er bare programmert til å beskytte deg på din reise. Hva slags reise? Ingenting... sa roboten. Jeg har sagt for mye... Ses i morgen. Og så dro roboten.

Neste morgen våknet jeg av den samme roboten. Jeg spurte hva roboten het. Roboten sa at det er ikke så viktig. Neste dag våkner jeg og roboten stod og ventet på meg og sa, du skal hjem til din familie. Virkelig? Skal jeg hjem? Nå? Ja, sa roboten, men vi må være forsiktig. Hvorfor? Det er farlig å oppholde seg ute i disse dager...

Vi gikk til et stort romskip med blinkende lys i forskjellige farger. Men før vi gikk inn sa jeg, men hvorfor kom jeg hit egentlig? Forskning, sa roboten. Vi gikk inn, men før jeg tok det første steget kom det et skikkelig smell. Hva var det, spurte jeg. Zombier mot aliens... Er det det denne krigen handler om? Ja, sa roboten. Vi må skynde oss! Vi sprang inn og lukket døra. Roboten skrev en veldig lang og rar kode. Så begynte motorene å gå. Hvor skal vi? Jeg vet ikke, sa roboten. Vi må finne en plass å gjemme oss. Er dette en slags tidsmaskin? Ja, hvordan det, sa roboten. Så bruk den da! Hvilket år da? Bare ta et! Ok. Roboten stilte inn et årstall og vi begynte å se mange rare farger rundt oss. Jeg begynte å bli svimmel og svimte av.

Etter hvert vekket roboten meg og sa vi var framme. Jeg så ut av vinduet, og der var det en jungel med mange planter og trær. Hvor er vi, spurte jeg. Dinosaurtiden, tror jeg. Hva?! Vi må komme oss videre før det kommer dinosaurer etter oss! Roboten stilte tiden til steinalderen. Hva?! Hvorfor til steinalderen?! Fordi siden vi er i gang kan vi vel ta oss en liten oppdagelsesreise i tiden, vel? Ok da, sa jeg. Motoren startet og med et smell landet vi. Kom la oss se oss litt rundt sa roboten. Ok da. Vi så oss litt rundt og der så vi en huleboer. Huleboeren begynte å brøle til oss: og-a-ba-do-ba. Jeg spurte om roboten visste hva han sa. Roboten visste ikke hva det betydde, men det betydde helt sikkert at han var sulten. Før jeg visste om det zappet roboten en sandwitch til huleboeren. Vi gikk tilbake til tidsmaskinen. Roboten skrudde tiden til jernalderen. Hva skal vi gjøre der? Jeg trenger jern får å lage våpen. Hvorfor trenger du egentlig våpen? Fordi vi trenger litt beskyttelse. Så startet motoren med et brak og vi var framme.

Roboten gikk ut og jeg fulgte etter. Roboten gikk til et lite marked og sa at han ville gjerne ha litt smeltet jern, og det fikk han. Vi gikk tilbake til tidsmaskinen og roboten stilte tiden til bronsealderen. Hva skal vi gjøre der? Siden vi er her kan vi jo bli litt rik på metallet bronse, vel? Ok. Da vi landet gikk roboten ut til et lite laboratorium og blandet litt metall av alle slags sorter. Det gikk bare et par sekunder, så var roboten ferdig. Vi gikk tilbake til tidsmaskinen. Roboten stilte tiden til middelalderen. Hva skal du gjøre der? Lære meg å slåss. Ok.

Så startet motoren og vi var framme. Vi gikk til en liten kampskole og begynte å bruke sverd og skjold. Roboten sa at vi har trent nok, og gikk tilbake til tidsmaskinen. Roboten sa at vi kommer til din tid etter middelalderen. Betyr dette at jeg kan dra hjem? Ja, eller... ja du skal hjem. Men hva med alle aliens og zombier? Jeg klarer meg... Hva skal du bruke sverdet og det andre til? Jeg skal slåss med aliens og zombier vel? Jeg blir med. Nei du må dra hjem. Nei jeg vil hjelpe deg. Ok, la oss dra. Motoren startet og med et stort smell var vi framme. Utenfor var det stor krig mellom zombier og aliens. Med en gang vi sprang ut var det zombier og aliens overalt. Før jeg visste det var jeg allerede bitt av en zombie. Jeg svimte av og... og... og alt var bare en drøm.

Sofie Kantha