USA 11. september 2001

Word Trade Center
I går var det 11. september 2001 og fint vær. Jeg gikk hjem kl.14.30 og laget mat til middag. Jeg var enig med mannen min i at vi skulle ha grillmat til middag, hvis det var fint vær. Så vi hadde grillmat i går. Jeg ventet min mann hjem fra jobben for å grille sammen.

Endelig kom han kl.16.10, og jeg gledet meg til å grille, men han sa ”Windy kom og se på TV.” Det var nyheter, jeg så og sa ”Hva skjer?” Min mann forklarte. Jeg sa ”Nei det er utrolig.” Jeg kunne ikke glede meg til å grille på grunn av at denne veldig interessante nyheten var trist og sjokkerende. USA UNDER ANGREP.!

For det første tenkte jeg på menneskene, hvor mange kan være drept, jeg håpet minst mulig, men skal vi lese informasjon fra nyhetene nå. Ingen vet ennå hvor mange tusen som er døde.

”Etterlatte lever i desperat uvitenhet. De savner sine, men vet ikke om de er omkommet eller ligger levende begravet i ruinene. Trolig klamrer de seg til håpet om gjensyn etter som meldingene tikker inn om at det fortsatt kommer livstegn innenfra det sammenraste komplekset. 50 000 personer hadde sitt daglige virke i World Trade Center. Hvor mange som hadde rukket å komme på jobb da katastofen inntraff, er det ingen som vet.
I Pentagon antas det at rundt 800 ansatte omkom da passasjerflyet styrtet ned i det berømte bygget.”

For det andre Terrorhandlingene mot New York og Washington viste hvordan framtidens krigføring kunne bli. Jeg kunne ikke tro det at mennesker gjorde slik med mennesker. Jeg tror at angrepene kan vise, og dermed føre til, at det blir færre land som kan gripe inn i konflikter.

For det tredje kunne jeg ikke forestille meg hvor mye det koster for eiendomsselskapene og den økonomiske effekt dette får for hele verden, men det gjøre ikke noe. Min mening er at det viktigste er menneskene

Til slutt håper jeg at det var første og siste gang dette kunne skje i vår verden.